Mini-Racing er kjøring med modellbiler med elektromotor på spesiallagde baner med et styrespor, og med strømledere på hver side av dette. Hastigheten kontrolleres med et kjørehåndtak, og prinsippet er å regulere hastigheten slik at bilen holder høyest mulig fart på langsidene, bremser riktig før svingen, og holder så stor fart gjennom svingen som mulig uten å falle ut av sporet. Sier jeg ”bilbane” vil nok de aller fleste vite hva det dreier seg om, men jeg vil bare med det samme si at det i vår klubbs sammenheng dreier seg om teknisk langt mer avanserte biler enn det du finner i leketøysbutikken hjemme. Men mer om dette senere.

Selve prinsippet med sporstyrte bilbaner stammer helt tilbake fra 50-tallet, men som nok de fleste gutter som nå er 40-50 år gamle vil huske, var det en stor ”boom” utover på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Det dukket opp mange produsenter av baner og biler, det ble dannet mange klubber. I mange byer var det også kommersielle baner, mange husker sikkert banene som sto på Grorud og i Bygdøy Allé i Oslo på slutten av 60-tallet. Av forskjellige grunner jeg ikke skal gå inn på her sank aktiviteten utover på 70- tallet, men en del klubber har holdt mini-racing sporten i hevd, og internasjonalt ser en nå en oppblomstring.

Banen er laget av sponplater (på nye baner brukes nå MDF plater), der det freses ut spor, og limes fast strømledere av kobberflett (skjermstrømpe). Overflaten males med epoxymaling. Strømmen kommer fra 12 volts bilbatterier med en kraftig lader, og rundetellingen og annen kontroll med banen går via en PC. Bilene er bygget på et chassis av fjærstål eller halvhardt stål. Aluminium er også begynt å bli brukt på de vasseste bilene. Dette er enten ferdiglaget eller man bygger det opp helt eller delvis selv, litt avhengig av klasse osv. Motoren er 3-polet med permanente magneter. Karosseriet er av tynn lexan plast, og det er tillatt å bygge på ekstra spoilere etc. i visse klasser. Bakdekkene er magnesiumfelger med svampegummi på. Bilene vi kjører er i skala 1:24, og måler ca.83x160mm. Håndtaket er i prinsippet en variabel motstand du regulerer med en avtrekker. Elektroniske håndtak har også begynt å komme.

Som i annen racing er det om å gjøre å kjøre fortest mulig, og helst raskere enn konkurrentene. Ofte kjøres kvalifisering først, der en får for eksempel ett minutt der en skal prøve å få til en så rask runde som mulig. Deretter blir en delt inn i heat, semifinaler osv. etter som hvilken plass man har fått i kvalen. I heat og finaler kjører en f. eks. 3 min. i hvert spor, og totalt antall runder telles automatisk sammen. Så er det om å gjøre å kjøre seg opp til en best mulig plassering.